Påska i Iran

Vel overstått påske ! Håper dere hadde fine dager sammen med venner og familien.
Tone og jeg hadde en flott tur til Iran. Vi møtte jo mange slags reaksjoner på forhånd når vi sa at vi skulle ha påskeferie i Iran. Men,- det jeg visste om landet fra før var egentlig bare politiske ting, noe en får gjennom media. Som turister opplevde vi mest den historiske og folkelige siden av landet. DET var veldig interessant. Mange gamle flotte bygninger, nydelig arkitektur, vakre parker, irrigasjonsanlegg ute i ørkenen som gav sletter av jordbruksland, juvelmuseet i Tehran som visste pomp og prakt fra en storhetstid. Utstillingen tok nesten pusten fra meg: kroner, smykker, pudderdåser, drakter, krigsvåpen... alt nydelig dekorert med masse edelstener.....Hvor mye kunne samlingen være verd ?
Vi besøkte 4 steder :
Alborz fjellene nord for hovedstaden Tehran var majestetiske : Vintersportsstedet Dizin kunne skilte med skisesong ut mai måned. Der var det heisanlegg fra 2600 – 3500 moh. Moro å stå slalom. Jeg hadde kun gjort det EN gang før denne turen , så jeg måtte ta det ganske med ro nedover bakkene. Tone, derimot var en habil kjører, så hun kunne ha rukket mange kaffekopper i bakken mens hun ventet på meg !
Tehran var en typisk storby med hektisk trafikk, enorm forurensing, flotte bygg og mer shaby bydeler. Vi var der kun fordi vi måtte vente et døgn for å komme oss ned til den vakre byen Isfahan i sentral-Iran.
Isfahan er en by med 1,5 millioner innbygere. Vakker med mange mosaikk-kledde moskeer. En elv bukter seg gjennom byen. Flere sjarmerende broer krysser elven. De var et syn med alle lysene om kvelden. Langs elva var det grønnkledde parker der en kunne sitte ned og kose seg. Byen huset og et armenerkvarter med kristne. Der var det kirker. Vi hadde en fin ettermiddag der. Hadde håpet på å kunne være med på en kveldssamling i kirka, men det var ingen slik samling den ettermiddagen vi var der.
Yazd: Fra Isfahan tok vi lokaltoget videre til jordbyen Yazd. Toget hadde 6-mannskupeer. Som utlendinger måtte vi kjøpe ”hele” kupeen...... men siden prisen var å lav, ble det rimelig likevel. Det var egne manns – og kvinnekupeer!

I Yazd tilbrakte vi 3 dager. Vi bodde på et helt nytt tradisjonelt bygd gjestehus som var riktig sjarmerende og hadde serviceinnstilte ansatte. Vi hadde det bare helt flott. Gjestehuslederen ordnet med taxi og turer og hadde en finger med i det meste som skjedde på ” huset.”
Vi besøkte gamlebyen som bestod av et nettverk av jordhus. En dag drog vi til noen historiske steder utenfor byen og så på zoroastrenes hellige sted Chak-Chak, klatret opp i en Shaking minaret så trang at jeg måtte åle meg opp trappestegene. Når en satt på toppen – minareten var ikke veldig høy – og svinget med kroppen, kunne en kjenne at bygningen dirret. Fenomenet er en byggekonstruksjonsfeil. Et sted i Iran har de prøvd å ”plukke ” fra hverandre en slik minaret for å finne ut hvordan den var konstruert, men de klarte ikke å bygge den opp igjen .... i alle fall var det veldig rart å oppleve fenomenet !

Iran var et eldorado for en brødelsker som meg. Her var mange ulike lefsetyper å smake på. Vi besøkte en brødbaker og fikk rykende ferskt brød rett fra ovnen. Ingen pose å pakke brødet inn i, bare å ta det rett i handa og tusle videre. Vi humret litt over de som kom med en brødstabel foran på motorsykkelen.... brødene lå ubeskyttet rett på sykkelen ! Hva ville norsk mattilsyn si til slikt !Mmmmmmm....... det ble noen måltid med brød, salat og fetaost ! Kaffebarene var vanskeligere å finne. Te ble servert over alt, men kaffe derimot, fant vi kun på enkelte restauranter og på egne kaffebarer. På Orient gjestehus der vi bodde, hadde de veldig smakfull kaffe , så hver frokost var et høydepunkt på dagen ! Minst to kopper kaffe gikk med sammen med juice og brød.

Over alt opplevde vi gjestfrie, vennlige og hjelpsome mennesker. De ville gjøre alt for at vi skulle føle oss hjemme og ha det bra. ”Everything is possible, madam!” var mottoet til gjestehuslederen på Orient.

Ofte opplevde vi at studenter og andre vi møtte på gata ville høre hvor vi var fra og hvilket inntrykk vi hadde av landet. Ikke alle kunne så mye engelsk , men none standardsetninger hadde de inne. Andre var flinke i engelsk og da fikk vi interessante samtaler.

Hodeplagg ( hijab) for kvinner var påbudt ved lov. Noen steder var det skille mellom menn og kvinner : på bussen skulle kvinnene sitte bakerst og mennene foran. Det hadde vært noe å fortelle tøffe tenåringsgutter i Norge : Beklager,- dere må sitte foran i bussen, baksetet er forbeholdt kvinner !!!!!

På flyplassene var det noen steder egne innganger for kvinner og egne for menn. Det hadde nok med kroppsvisitteringen å gjøre.

Jeg følte at vi fikk god behandling over alt. Likt ikke hodeplagget. Måtte bruke solbrillene til å holde sjalet på plass. Følte meg mer som en sheik enn en kvinne på den måten !
Spennvidden i farten på dagene kan best illustreres slik : En dag suste vi i 140 km/t gjennom ørkenen uten bilbelte.... neste dag luntet vi på kamelryggen i samme ørken... langsomt ... langsomt ....

Etter 10 dager med skaut måtte jeg igjen begynne å tenke på hårfrisyren....... ! Nå kan jeg igjen bruke t-skjorte med kort erm og ta shortsen på.

Hilser med Joh. 15.5 og Joh.20.